Litografi – kunsten å trykke fra stein

Litografi – kunsten å trykke fra stein

Litografi er en av de mest fascinerende og teknisk raffinerte trykkemetodene i kunsthistorien. Fra sin opprinnelse som en praktisk reproduksjonsteknikk på slutten av 1700-tallet, utviklet litografi seg raskt til en kunstform som har blitt omfavnet av noen av de mest kjente kunstnerne gjennom tidene. I denne artikkelen dykker vi ned i litografiens opprinnelse, prosess og betydning – og hvordan teknikken også brukes til flerfarget trykk.

Hva er litografi?

Ordet litografi betyr «steintrykk», fra gresk lithos (stein) og graphein (å skrive). I motsetning til høytrykk og dyptrykk, der man enten trykker fra opphøyde eller nedsenkede partier, er litografi en plantrykksteknikk. Det vil si at trykkflaten er helt plan, og motivet oppstår gjennom den kjemiske motsetningen mellom fett og vann.

Metoden ble oppfunnet av den tyske dramatikeren Alois Senefelder i 1796. Han lette etter en rimelig måte å reprodusere sine teaterstykker på, men skjønte snart at teknikken hadde kunstnerisk potensial. Med tiden ble den tatt i bruk i både billedkunst, avistrykk og reklame.

Hvordan fungerer litografi?

1. Tegning på stein

Kunstneren tegner motivet med en fettholdig blyant, tusj eller kritt direkte på en slett kalkstein. Steinen må være porøs og tett, og den klargjøres med fin sliping før bruk.

2. Fiksering

Når tegningen er ferdig, behandles steinen med en blanding av salpetersyre og gummi arabicum. Dette fester fettet til steinen og gjør de øvrige (blanke) områdene vannmottakelige.

3. Fukt og sverte

Før trykking fuktes steinen med vann. Vannet absorberes i de vannmottakelige flatene og avvises der tegningen er. Deretter påføres en oljebasert trykksverte som fester seg kun til de fettede områdene.

4. Trykking

Et fuktet papir legges på steinen og føres gjennom en litografisk presse, som med trykk og jevn bevegelse overfører motivet. Trykk kan gjøres i opplag, så lenge steinen ikke slites.

Farget litografi – lag på lag

Farget litografi krever ekstra planlegging og teknisk nøyaktighet. Hver farge trykkes separat fra sin egen stein eller plate, noe som betyr at ett motiv kan kreve tre, fire eller flere steiner, avhengig av hvor mange farger som brukes.

Kunstneren må tegne en egen versjon av motivet for hver farge – vanligvis med transparente farger slik at man kan oppnå nyanser og overlappende toner. Dette kalles overtrykking. Presis registrering (justering) mellom trykkene er avgjørende for å unngå mispass.

På 1800-tallet utviklet man kromolitografi, en form for fargelitografi brukt til blant annet reklame og illustrerte bøker. Teknikken ble brukt til å lage livfulle plakater, blant annet av Toulouse-Lautrec.

Litografiens rolle i kunsthistorien

Litografi har hatt en enorm betydning i utviklingen av moderne grafikk. Kunstnere som Francisco Goya, Honoré Daumier, Toulouse-Lautrec, Edvard Munch, Pablo Picasso og Joan Miró har alle brukt teknikken på forskjellige måter.

• Goya brukte teknikken til å lage dramatiske, mørke scener.

• Toulouse-Lautrec tok litografien til gaten med sine iøynefallende plakater i Paris.

• Munch benyttet litografiens ekspressive muligheter i sine svart-hvitt-verk og portretter.

• Picasso og Miró eksperimenterte med former og farger på stein i samarbeid med trykkere på verksteder som Mourlot i Paris.

På 1960-tallet tok Andy Warhol litografien inn i popkunsten og kombinert den med serigrafi for å skape ikoniske og masseproduserte kunstverk.

Litografi i dag

Selv om digitaltrykk og offset har overtatt mye av trykkeriets verden, brukes litografi fremdeles av kunstnere og spesialiserte grafiske verksteder. Mange verdsetter de manuelle prosessene, teksturen og den særegne kvaliteten teknikken gir.

I tillegg til klassisk steinlitografi, benyttes nå også platelitografi, der metallplater (ofte aluminium) erstatter stein, noe som gjør teknikken mer praktisk og tilgjengelig.

Litografi er en kunstform som kombinerer teknisk presisjon med kunstnerisk frihet. Fra Senefelders første eksperimenter til dagens avanserte fargetrykk, har teknikken spilt en sentral rolle i grafikkens utvikling. Den har vært et verktøy for kunstnere i over 200 år – og fortsetter å inspirere nye generasjoner.