Grafikkens historie:

Fra de første trykk til moderne kunst

Grafikk har en lang og rik historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Fra tidlige stempler i Mesopotamia til dagens digitale trykk, har grafiske teknikker utviklet seg i takt med kunstneriske og teknologiske framskritt. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på hvordan grafikken har utviklet seg gjennom tidene og hvilken rolle den har spilt i kunst- og kulturhistorien.

De tidlige trykkteknikkene

Grafikkens historie begynner med enkle trykkemetoder som stempler og tresnitt. Allerede i det gamle Egypt og Mesopotamia brukte folk sylindre med utskjæringer til å rulle bilder og tekst over leire. I Kina ble tresnitt utviklet på 800-tallet, og det ble raskt en viktig metode for å reprodusere religiøse tekster og kunstverk.

Den europeiske varianten av tresnittet oppsto på 1300-tallet og ble brukt til å lage illustrasjoner i bøker, religiøse bilder og spillekort. Kunstnere som Albrecht Dürer (1471–1528) perfeksjonerte teknikken og hevet grafikk til et høyere kunstnerisk nivå. Eksempler på kunstnere i vårt galleri som benytter denne teknikken er Grethe Einarsen, Lars-Erik Karlsen og Marit Bockelie

Kobberstikk og radering

På 1400- og 1500-tallet ble kobberstikk og radering (også kalt etsning) populære teknikker i Europa. Kobberstikk, en metode der kunstnere skar linjer inn i en kobberplate med en gravstikkel, gjorde det mulig å skape svært detaljerte bilder. Radering, utviklet på 1500-tallet, innebar at man tegnet i et lag av voks eller lakk på en metallplate før den ble etset i syre. Dette gjorde prosessen raskere og mer fleksibel enn kobberstikk. Kunstnere som Rembrandt utnyttet raderingens muligheter til å skape stemningsfulle og ekspressive bilder. Kunstnere som benytter disse teknikkene er f.eks. Geir Nymark, Kristian Finborud, Terje Risberg og   Bjørg Thorhallsdottir

Mezzotint

Mezzotint er en dyptrykkteknikk utviklet på 1600-tallet, kjent for sine rike mørke toner og myke overganger. Kunstneren begynner med en ru plate som trykker helt svart, og skraper så frem lysere partier. Resultatet er bilder med dyp kontrast og en karakteristisk fløyelsaktig overflate. Mezzotint var særlig populær for portretter i 1700-tallets England og brukes fortsatt av grafikere som verdsetter det tidkrevende, men uttrykksfulle håndverket. Erling Valtyrson er et eksempel av få som fortsatt driver med dette.

Litografi og den industrielle revolusjon

På slutten av 1700-tallet ble litografi oppfunnet av den tyske oppfinneren Alois Senefelder. Litografi, som betyr «steintrykk», gjorde det mulig å trykke bilder direkte fra en steinplate ved hjelp av fettbasert blekk og vann. Teknikken åpnet for større opplag og var særlig nyttig for kommersiell trykking, inkludert plakater og illustrasjoner i aviser og bøker.

Med den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble trykkprosesser ytterligere forbedret, og grafikk ble mer tilgjengelig for folk flest. Kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec brukte litografi til å lage fargerike plakater, særlig for teater og kabareter i Paris. Dette er en svært populær trykkemetode og mange av våre kunstnere benytter denne. Frank Brunner, Tom Erik Andersen, Jan Harr, Gunn Vottestad, Gro Mukta Holter, Eva Harr og Anne Kristine Thorsb er eksempler på kunstnere som lager sine bilder på stein.

Moderne og samtidsgrafikk

På 1900-tallet begynte kunstnere å eksperimentere med grafiske teknikker som silketrykk, linotrykk og offsettrykk. Popkunstnere som Andy Warhol gjorde silketrykk til en sentral del av sin kunst, og teknikken ble en bro mellom kommersiell trykking og samtidskunst. Alexander Stub, Marina Deryabina og Karl Gustav Gjertsen er eksempler på spennet i linosnittets verden, mens Sverre Bjertnæs og  Lars Aurtande innenfor silketrykk.

I dag inkluderer grafikk både tradisjonelle metoder og digitale teknikker. Digitale trykk og CNC-gravering har åpnet for nye måter å lage grafiske arbeider på, og kunstnere kombinerer ofte gamle og nye metoder for å skape unike uttrykk. Liz Ravn, Marit Skyer, Maret Anne Sara og MArit Victoria Wulff Andreassen er gode eksempler på kunstnere som tilpasser sin kunst inn i grafikkens verden.

Grafikkens historie er en fortelling om innovasjon og kunstnerisk utfoldelse. Fra de første tresnittene til dagens digitale trykk har grafiske teknikker utviklet seg i takt med samfunnet. I dag fortsetter kunstnere å utforske og eksperimentere med grafikkens muligheter, og dens rolle i kunstverdenen er mer spennende enn noensinne. Alvin Jensvold, med sine digitale trykk, basert på malte flater som scannes inn, ett og ett lag, for så å bearbeides videre digitalt, er et godt eksempel på hvordan kunstenere finner nye veier i et gammelt landskap.